Wrap up

Kjære alle deltakere på opplegget vårt rundt Holmenkollstafetten; takk for sist!

Vi håper alle hadde det morsomt rundt oppkjøringen, under selve løpet og på banketten! Det var en fantastisk innsats av alle, og vi håper det ga mersmak!

Dessverre ble gikk ikke banketten 100 prosent slik som vi hadde sett for oss. For det første var det en stor strek i regningen at en gjeng tullinger rant ned dørene allerede klokken ti. Det ødela både for utnevningen All star-laget og Team Enjoys sangbidrag. Vi setter stor pris på at Enjoy-jentene hadde tatt seg bryet med å forberede noe, og da er det jævlig synd når det ikke lar seg gjennomføre. I tillegg vet vi at flere føler at de fikk lite igjen for pengene.

Vi har allerede begynt å se på alternativer for banketten til neste år, og lover dere et nytt, og bedre opplegg da. Har dere forslag eller innspill er det bare å sende over en mail (axel.heiberg.a@gmail.com), så tar vi det med oss i planleggingen.

Ok, tilbake til alle de store prestasjonene. Det er jo opplagt at alle har ulike forutsetninger når det løpes en slik stafett. For enkelte er det en stor prestasjon bare å komme i mål uten at lungene sprenger, noen vil prøve å slå tiden sin fra i fjor, mens andre igjen ønsker å løpe fortest av samtlige i hele verden. For de som er i sistnevnte kategori har vi det myteomspunnede All star-laget, bestående av beste jente og beste gutt på sin etappe. Årets All stars ble:

Jenter:

1. Rikke Müller, The Fannys
2. Sophie Berg*, Pink Nipples
3. Josefine Høyem*/Cecilie Lyng*, Toppa lag/Pink Nipples
4. Caroline Flaaten, Toppa lag
5. Ulrikke Holmen, Enjoy!
6. Cecilie Grendahl, Toppa lag
7. Merete Claudi*, Pink Nipples
8. Hanne, Pink Nipples
9. Camilla Stray*, Enjoy!
10. Martine N. Ahlsen*, Pink Nipples
11. Benedicte Borna, Toppa lag
12. Sophie Eckbo*, The Fannys
13. Ina Kreyberg*, Pink Nipples
14. Kristina Ødegaard, Toppa lag
15. Astrid Ore, Toppa lag

Gutter:

1. Marcus Irgens, Baba Ganoush
2. Axel Ramm*, A14
3. Christopher W. Felix*, A14
4. Haakon Gjone*, A14
5. Erik Otto Nyborg*, A14
6. Victor Evensen*, A14
7. E-F, Baba Ganoush
8. Haakon Irgens, Baba Ganoush
9. Alex Holter, Baba Ganoush
10. Stian Ahlsen*, A14
11. Erik Pande*, A14
12. Otto Groth, Baba Ganoush
13. LP Weyer-Larsen, Baba Ganoush
14. Peder Flood, A14
15. Thomas Wellen, Baba Ganoush

* All star to år på rad

Raskeste jentelag ble Toppa Lag med tiden 1:19:51. Det vil si, Pink Nipples løp et par minutter fortere, men ble diska etter å ha benyttet seg av selveste Ali på flere etapper. Raskeste guttelag ble A14 med tiden 1:01:31. Den nyinnstiftede Douglas-prisen, til ære for det superraske brødreparet Atle og Quincy Douglas, gikk til Ina Kreyberg på Pink Nipples for imponerende innsats på hennes etappe. Om noen utmerket seg rent bankettmessig blir det nok en gang vanskelig å komme unna Jo ”iSak” Isaksen. Takk for en strålende innsats!

A14 takker nok en gang alle for innsatsen og det gode selskap.  

Vi håper å se dere igjen til neste år!

Blackout på samtlige nivåer

En time, tre minutter og femtitre sekunder. Det var tiden Ali og de 14 røverne trengte på å forflytte seg fra startstreken på St. Hanshaugen til mål på Bislett stadion, via Besserud, i fjor. Tiden var god nok til å være raskest av de tre herrelagene.

Skal de vinne i år igjen blir de pent nødt til å løpe fortere. Det vet de. Og det har de visst helt siden de satt i seiersrus på balkongen til Axel Ramm søndag 15. mai for snart ett år siden og oppsummerte stafetten. De andre lagene er sultne på seier, og har lagt ned timevis med trening for å knekke gutta på A14 (som laget nå heter).

- Hvordan tar man fatt på oppgaven å forsvare en så høythengende tittel, Stian Ahlsen? Hva har dere gjort for å stille best mulig forberedt til årets utgave av Holmenkollstafetten?

- Vi har trent innendørs på Bislett gjennom hele vinteren, og etter snøen forsvant har det blitt økter med tøffe drag i Hellnerbakken og Northugkneika i Kollen. I begynnelsen av påsken tok jeg med meg store deler av laget på treningsleir til New York. Der ble det riktignok mer bankettrening enn stafettrening, men jeg tror det gjorde gutta godt. De er klare til kamp.

- Hvor har dere hentet motivasjonen fra?

- Ansiktsuttrykket til Alex Holter da han innså at han var slått med over et minutt av Håkon Gjone på 4. etappe i fjor har vært motivasjon nok. Det glemmer jeg aldri. Gleder meg til å se gjeipen hans når det skjer igjen i år. 

”Å ta en Heiberg”

- A14 satte definitivt sitt preg på All star-laget i fjor. Hvem tror du på i år?

- Spørsmålet er vel heller; hvem tar en Heiberg (og overpresterer, red.anm.) i år? Jeg har faktisk stor tro på journalisten overrasker igjen. Kristoffer Biørnstad stiller edru, og fokuserer hundre prosent på A14 i år. Ellers har jeg sett meget lovende takter hos "far sjæl", Johan Blom.

- Og på den annen side - hvem er du bekymret for?

- Først og fremst Erik Otto Nyborg, som har flyttet til Stockholm. Det er jo klart at jentene på Stureplan periodevis kan virke noe mer forlokkende enn joggetur alene på Lidingö. Jeg må nok også innrømme at jeg forholdsvis bekymret for Baba Ganoush. Med de forsterkningene de har fått inn og det treningsopplegget de kjører, må de anses for å være soleklare favoritter i år igjen. Dette blir litt David mot Goliat egentlig,  sier Ahlsen, og legger til: ­- Men David har jo bitt godt fra seg før han!

- Hvor viktig er det for deg personlig at laget ditt vinner?

- Det var veldig gøy å slå Baba Ganoush i fjor, men ettersom de er såpass store favoritter i år kan vi ikke ha for høye forventninger. Derfor har vi sendt den sinteste på laget til Singapore og hentet hjem en jovial dommerfullmektig fra Steinkjer. Jeg sier som de fleste tippeligatrenere; vi går for å gjøre det bedre enn i fjor, så får vi se hva det holder til!

Full blackout

At A14 i fjor presterte som de gjorde under selve stafetten kom nok som en stor overraskelse på de aller fleste, inkludert gutta selv. Men at de leverer på bankett kom neppe som noe sjokk. Vi snakker tross alt om et lag mer eller mindre spekket med single herremenn, som tilbringer mer tid på vannhull som Nobilis og Raspoutine enn med joggesko på bena. Bankett kan de. Der skal de være best – også i år.

- Vi stiller veltrente til banketten i år, herdet på en haug av 30-årsdager. Utover våren har blackout blitt et stadig hetere tema i miljøet, både i treningsmessig og festbasert forstand. Felix husker blant annet ikke i det hele tatt at han var i 30-årsdag på Raspoutine forrige lørdag, mens Henning har begynt å drikke Montrachet av XL-1 flasker.

Og da er vi i HMKS Bulletin gjennom presentasjonen av lagene for denne gang. I morgen smeller det. Det er da det avgjøres - først i løypa og så på banketten. Hvem er raskest og hvem er tørstest? Er det mulig å være helt både om dagen og om natten, slik som det gamle ordtaket sier? Og apropos helter: Burde kanskje banketten vært før stafetten, siden helten som kjent ikke duger uten mat og drikke?

I morgen få vi svarene på det aller meste. Lykke til.

Stiller i trange kjoler

– Hva er det egentlig som gjør at begge Ahlsen-søsknene er så raske?

– Det er vel gode gener da, tror du ikke det?

– Det må jo være noe sånt…

– Og så har vi et sterkt vinnerinstinkt og god motorikk.

– Utvilsomt. Har du sett lårene og rumpa til Stian om dagen? Han er i god form.

– Ja, jeg har sett det. Heldigvis har jeg ganske fin sprettrumpe jeg og. Du må ikke glemme det.

– Jeg vet det. Gleder meg til å se den på lørdag. Hva skal du ha på deg på banketten?

– Det blir vel en stram kjole da. Kort er den også, for så vidt. Det er bare å glede seg!

– Vi er klare

Kaptein for Pink Nipples, Martine Ahlsen har akkurat landet på Gardermoen når vi snakker med henne på telefon. Hun har til daglig tilholdssted i Brussel, men har satt av en hel uke for å få orden i rekkene. I fjor stakk Pink Nipples av med seieren blant jentelagene, og om alt går etter planen gjentar jentene bedriften i år.

– Hvordan er det å være tittelforsvarer?

– Akkurat det tenker jeg ikke så mye på. Jeg tror det skal gå greit. Taktikken er å sette de beste jentene på de tyngste etappene. Jeg vet at de som allerede er gode har lagt seg i selen, og er i god form. Vi er klare for å gi resten av jentelagene tøff konkurranse i år igjen, sier Ahlsen.

I fjor var langrennsløperen Karoline Borgnes en av spydspissene på Pink Nipps, men i år har Borgnes valgt å løpe sammen med resten av langrennseliten.

– Det er klart det er synd, men vi har flere gode løpere. Selv trener jeg mot halvmaraton om dagen, og er i fin form. Kine Morud leverte et sterkt Sentrumsløp og Nicoline Haugsvær har trent på etappen sin i et helt år nå. Vi er klare.

Sykdom

Men det er ikke sånn at det bare er fryden og gammen på Pink Nipps heller. Det er det ikke på noen lag. Ifølge leger HMKS Bulletin har vært i kontakt med er ”luften skarp om dagen”, og det gjør at mange sliter med sykdom. Jentene på Pink Nipps har ikke sluppet unna.

– Det er en del som er litt halvsyke om dagen, og forsøker å finne erstattere. Cecilie Meyer er blant dem, men jeg lurer på om hun bare er i litt dårlig form om dagen, og forsøker å slippe unna, spør Ahlsen seg selv, men legger raskt til: – På Pink Nipples skal vi ikke noen unnasluntring!

Og så er det banketten da – selve prikken over i’en. Det er vel og bra å løpe fort, men dagen er ikke over før sistemann går hjem fra nachspiel på søndag morgen. Det er først da vi vet hvem som egentlig vant Holmenkollstafetten 2012.

– Jeg er klar over det, og har tatt høyde for å vinne også banketten da jeg tok ut laget, sier Martine Ahlsen.

Slik lykkes du i stafetten

TV2 har skrevet en sak med masse tips for hva du skal gjøre for å bli en ener på lørdag. Sjekk den ut: http://www.tv2.no/sporty/loping/slik-lykkes-du-i-holmenkollstafetten-3759783.html

Surfer på en medgangsbølge

 
– Axel, du skjønner at det der bare er tull?
– Hva da?
– At noen av lagene løper intervaller i fellesskap. Ingen gjør det.
– Kristina, vi får snakkes senere. Jeg… spiser middag.
– Ok, snakkes!
Når vi ringer medkaptein på The Westlies, Kristina Ødegaard, første gang har hun nettopp lest presentasjonen av Baba Ganousch. Hun reagerer med sjokk og vantro på det Haakon Irgens sier om treningsregimet til gutta på BabaG. Hun nekter å tro at noen tar stafetten så seriøst at de trener i fellesskap. Og dersom dette mot formodning er tilfelle, trener de i hvert fall ikke intervaller til de spyr!
Selv blir vi så satt ut av Ødegaards påstand at vi unnskylder oss med at vi spiser middag og slenger på røret. I motsetning til den øvrige pressen lyver HMKS Bulletin aldri.

Tilbake fra Australia

Den unge legestudenten Kristina Malene Ødegaard fikk i fjor det ærefulle oppdrag å samle sammen et lag til Holmenkollstafetten, men grunnet et akutt behov for nye impulser valgte Ødegaard istedenfor å tilbringe våren som utvekslingsstudent i Australia. Dermed måtte hennes gode venninne Madeleine Westlie ta over ansvaret for laget som senere fikk tildelt navnet The Westlies. Nå er imidlertid Ødegaard tilbake, og sammen med Westlie skal hun manøvrere jentene mot nye sportslige bragder. Men intervaller i fellesskap blir det neppe noe av.

Eller…?

Et par uker etter første telefonintervju får vi endelig tak i Kristina Ødegaard igjen, og det er tydelig at ukene har gjort henne godt.
– Jeg har trent godt i en uke nå, og hele laget er ganske oppesen om dagen. Toppa lag. Vi skal vinne, sier Kristina. Det er nye toner fra en som for ikke lenge siden nærmest avfeide hele stafetten som en dårlig spøk.
– Celin Sandland, Cathrine Holst, Josefine Høyem og Cecil Ringdal var blant deres beste i fjor. Hvordan har ligger de an nå, ett år senere?
– Var Celin det? Jøss. Det må jeg si kom som en overraskelse på meg.
Vi spør om hvem som skal løpe den krevende etappen fra Slemdal til Besserud, men Ødegaard er sparsommelig med informasjon.
– Er ikke det hemmelig da? Vi har en politikk på at vi ikke uttaler oss om ting som kan gi våre konkurrenter en fordel. Så tøffe må vi dessverre være om vi skal ha en sjanse til å vinne.
Den unge legestudenter blir borte noen sekunder.
– Oj! Wow! Det er Ellisiv (Aagaard, red.anm.) som løper syvern! Hun er rask, altså. Ellisiv har ikke fått vært med på alle fellestreningene våre, men man kommer ikke utenom at hun er en løper med et enormt potensial.
 

Rutine

Selv har Kristina Ødegaard løpt stafetten flere ganger tidligere – riktignok for andre lag.
– Ja, jeg har løpt for Det medisinske fakultet mange ganger. Vi har gjort det bra. Jeg løp tredje etappe ett år, men i år går jeg for den nest siste. Det er en vrien etappe, men det var den som var ledig.
Og tips til hvordan å disponere løpet mottar Ødegaard fra sin medstudent Stian Flo. Flo er en av Norges aller beste mellomdistanseløpere. – Stian har lagt opp et treningsopplegg basert på Olympiatoppens anbefalinger for oss, røper Ødegaard.
– Du er veldig oppesen, Kristina. Er det i det hele tatt noe du bekymrer deg for?
– Nå blir det kanskje mye om Ellisiv, men jeg er redd hun er bedre på fest enn løping om dagen. Det blir spennende å se. Når det er sagt vil jeg trekke frem Benedicte Ringdal som et stort talent. For å være ærlig har jeg aldri sett henne løpe, men jeg tror så inderlig på henne. Astrid Ore kan slå til og Anette Raabe kan gjøre det bra.
– Blir det seier på dere i år?
– Jeg frykter overtrening og at noen skal gå på en smell. Derfor tør jeg ikke utrope oss til favoritter. Kanskje til neste år. Vi er mer langsiktige i satsningen. For oss er ikke det viktigste å vinne - men å se best ut.

- Litt som en barselsgruppe

– Egentrening er bra det og, unnskylder Marie Bergene seg.

Hun har sammen med Sophie Eckbo overtatt kapteinsbindet på The Fannys – Fast as Hell(e), etter at selveste Fanny Helle ble smelt på tjukka av sin samboer Didrik. De to har fått ansvaret for å reise kjerringa etter tapet for Pink Nipples i fjor.

– Oppkjøringen går veldig bra, men jeg må innrømme at det har blitt litt lite organisert trening. Vi har forsøkt to ganger, men det er alltid noe som dukker opp.

Det overrasker oss i HMKS Bulletin litt. Bergenes ledelesfilosofi kjenner vi lite til, men at en stålkvinne som Eckbo skulle la lagvenninnene sine slippe unna blodsmak og kvalme hadde vi ikke trodd.

– Har kjent på smerte

Det vil si – ikke alle jentene på The Fannys har sluppet unna kvalme. Men da tenker vi først og fremst på morgenkvalmen som flere av de nye jentene på laget nok har stridd med under graviditeten. De to MILF’ene Cathrine Vågsmyr og Nora Ringdal (tidligere kjent som Nora Staubo) er begge mødre til to velskapte små barn, men stiller likevel til start under årets stafett.

– Jeg har stor tro på å forsterke laget med unge mødre. De har kjent på smerte, og vet hvor deilig det er å strekke hendene i været etter intens kjemping, sier Bergene. Samtidig klarer hun ikke å legge skjul på at laget i år kan minne mer om en barselsgruppe på Mini Bootcamp i Frognerparken enn et stafettlag.

– Men i tillegg har vi med oss Rikke Müller og Alexandra Steen på laget denne gangen. Jeg har hørt mye godt om dem, så det blir spennende, sier en optimistisk Bergene.

Skremmende disiplinert

Og om ikke de nye skulle innfri er fortsatt Sophie Eckbo supersterk. – Sophie er så utrolig organisert og skremmende disiplinert. Det er godt hun er på mitt lag, så jeg slipper å konkurrere med henne.

Marie Bergene selv er heller ikke en sofasliter. Gjennom sitt forhold med treningsansvarlig på BabaG, Haakon Irgens, blir hun stadig dratt med på toppturer og sportslige aktiviteter. For de ivrigste skikjørerne er ikke sesongen over enda, og denne helgen skal paret bestige enda en topp. – Haakon er et sportsfantom, og jeg tror høydetreningen vil gjøre oss begge veldig godt, sier Bergene.

Selv om hun egentlig ikke kjenner jentene på Pink Nipples har hun stor tro på at ”små-nippsa” blir tvunget til å bite i gresset i år.

Ukronet partyprinsesse

Når Ali og de 14 røverne, nå kun kjent som A14, inviterer til stafett er det ikke bare løping det konkurreres i. Om kvelden er det bankett på Kunstnernes hus, og i manges øyne blir det en vel så viktig øvelse som selve stafetten. Den tidligere langrennsløperen Line Gisletun Hanssen er skadet i kneet, men løper stafetten. Det er likevel ikke til å legge skjul på at det er på banketten hun har sin forse, ifølge Bergene.

Og som om at ikke det var nok, har The Fannys i år forsterket laget med Frogners ukronede partyprinsesse, Anne Marie Kristoffersen. Den unge juristen har en umenneskelig teft for fest og god stemning, og er kjent for som en person som drikker til det er tomt.

Denne helgen skal hun trene på bankett i Telenor Arena under 90-tallsfesten We Love the 90s. HMKS Bulletin vil være der og følge med.

- Blodharde intervalløkter

I fjor tippet alle Baba Ganousch på toppen av seierspallen, uten at det slo til. I år stiller laget bedre forberedt enn noen gang. Seier er det eneste som er bra nok.

– Man føler seg i god form om dagen, sier Haakon Irgens. Otto Groth er fortsatt kaptein på Baba Ganousch, men Irgens har tatt over treningsansvaret. Han snakker på vegne av hele laget når han forteller om de store mengdene trening som er lagt ned og om formen som er i ferd med å bygge seg opp.

– Alt annet enn seier er et nederlag, sier Irgens bullish. – Blodharde intervalløkter inspirert av Johan Kaggestad skal sørge for at vi når målet vårt om at alle på Baba Ganousch kommer med på All star-laget.

Øystein Eide-Fredriksen (EF) er tilbake på laget, og trener nå så hardt at han ble nødt til å kaste opp på en trening for få uker siden. Alexander Holter endte opp hos bedriftslegen.

Overrasket

Baba Ganousch måtte finne seg i å stille med favorittstempelet i herreklassen under fjorårets stafett. Ingen hadde trodd at Ali og de 14 røverne skulle være i stand til å dra i land seieren – i hvert fall ikke med så mye som snaue to minutter.

– Jeg må ærlig innrømme at vi ble overrasket over utfallet i fjor. Jeg hadde innkassert seieren på forskudd, og vet at mange av de andre gutta også hadde det, forklarer Irgens.

Han tilstår at laget hans ikke hadde forberedt seg godt nok, og at nivået var betydelig høyere enn ventet. Skal vi tro Irgens er det et annet Baba Ganousch som vi møter i år.

– Det har vært frafall, men det gjør også at vi har kunnet hente inn nye, spennende talenter.

Hans Christian Bull er inne, og han er velkjent i idrettsmiljøet. Allerede nevnte EF er også inne i varmen igjen. Han bidrar til å heve nivået på laget betraktelig. – Det er opplest og vedtatt at EF har kenyanske aner, sier Irgens.

Baba Ganousch har i tillegg signert flere andre løpere.

– Det er et jævla hardkjør om dagen. Målrettet trening med et voldsomt trøkk.

Groths trommestikker

Kaptein Otto Groth skrøt i fjor uhemmet over oppladningen han skulle ha på afterskien i Alpene. Etter at laget hans ble satt brutalt på plass i fjor har vi hørt lite fra Groth. Heller ikke lagkameratene hans har sett mye til kapteinen.
– Otto kjører egentrening om dagen. Denne gangen har Alpene måtte vike for Bali, men jeg regner med at han har løpt langs stranden der nede, sier Irgens og legger til: – Du vet, Otto har ben som trommestikker. Jeg er ikke bekymret for ham.
En som imidlertid skaper hodebry for den sportslige ledelsen på Baba Ganousch er Fridtjof Clausen. – Ham er jeg usikker på, sier Irgens. Men Clausen har siden i fjor blitt sammen med Sophie Eckbo på The Fannys, og Eckbo er viden kjent som sin treningsdisiplin. – Vi får håpe at Sophie har kontroll på ham, legger Irgens til.

Vanligvis spør vi lagene ut om forventningene til banketten, men ikke Baba Ganousch. De planlegger å hente hjem seieren allerede før banketten i år.

Lykke til!

Ny rekord???

Ifølge DN ser det ut til at det kan bli ny rekord i antall påmeldte lag i stafetten i år! Har dere meldt på deres lag?
Les artikkelen på: http://www.dn.no/dnaktiv/article2332267.ece

Holmenkollen Skimaraton

Oppkjøringen mot stafetten er i full gang, og noen av løperne valgte å teste formen under helgen Holmenkollen Skimaraton. Hvem kan vel takke nei til 56 kilometer, fra Sørkedalen til Holmenkollen, med langrennsski på bena?
Skal vi tro resultatene fra løpet ligger Baba Ganousch meget bra an med treningen i år. Øystein Eide-Fredriksen, som ble hindret i å løpe stafetten i fjor, klinte til med en tid på tre timer og femten minutter. Rett bak kom Ali's 14s Erik Pande Horn, med tiden 3:19. I duellen mellom Haakon Irgens (BabaG) og Stian Ahlsen (A14) trakk Irgens det lengste strå, med tiden 3:33. Ahlsen fulgte nesten et kvarter bak.
På jentesiden var det pikene på The Fannys - Fast as Hell(e) som benyttet anledningen til å få seg en skikkelig langtur denne gangen. Både Sassa Rostad og Sophie Eckbo gikk inn på fire timer og 58 minutter, mens Marie Bergene kom inn ti minutter senere.

Konklusjonen er klar; det trenes godt, og: HMKS BULLETIN SER DEG. Hver meter du løper eller går på ski, hvert trinn du danser zumba eller hver vekt du løfter får vi med oss. Vi vet for eksempel at Danielle Leborg på Team Enjoy har henvendt seg til en personlig trener på SATS på Solli plass for å finne tilbake til formen(e). Vi vet at Smokin' Aces var på Bislett nylig og vi har også observert Madeleine Westlie, kaptein på The Westlies, på en cafe på Alexander Kiellands plass.

Ikke ligg på latsiden!

HMKS Bulletin #2, 2012

Kjære alle sammen – vi er tilbake!

Lørdag 12. mai går årets Holmenkollstafett av stabelen, og allerede nå har vi gleden av å annonsere at alle lagene som deltok i fjor er klare for enda en runde! I år, som i fjor, vil vi bygge opp stemningen, forventningene og presset frem mot stafetten med jevnlige utgivelser av HMKS Bulletin. Nyhetsbrevet tar mål av seg å være et organ for det frie ord, der det legges særlig stor vekt på sladder, rykter, skryt, trusler og generell usportslig opptreden. Innimellom vil vi krydre det hele med ørsmå drypp av sannhet og tørre fakta. Har du tips eller bare et stort eksponeringsbehov oppfordrer vi deg til å sende en e-post til axel.heiberg.a@gmail.com eller ringe tipstelefonen på nummeret 92 49 76 27.

Vi var syv lag i fjor, og det er vi altså i år óg. Men selv om lagene i utgangspunktet fremstår som like, lover vi dere at mye har skjedd siden vi forlot Kunstnernes Hus i en relativt tilsjasket tilstand i mai. Allerede har vi plukket opp (sanne) rykter om folk som har blitt satt ut av laget, om lag som har sparket kapteinen sin, om navneendringer og om treningsøkter med brekninger som følger.  Som i fjor vil vi presentere lagene for å gi dere alle en oppdatering på hva dere har å gjøre med om rett under fire måneder.

Ny kaptein – nye muligheter

 

Mulig scoop for “Ali og de 14 roverne”…..?

 Er dere fullt lag i aar? Som du kan se fant ikke “mitt” lag plass til meg i aar til tross for at jeg slet meg opp bakkene til Besserud og vel var vurderrt som vaart antatt sterkeste kort… Nico skylder paa teknisk feil. Har lagt paa meg et par kg siden den gang, men mener fortsatt at jeg skal kunne kjoere hardt til blodsmaken melder seg.

Noe muligheter for aa melde overgang til Ali‘s stjernespekkete team? Mener selv det ville vaert den siste spikeren i kisten til Smokin Aces. I aar fortjener de ikke bedre.

Klokken er 18:01 den 5. januar, og rusen fra nyttårsaftenhar så vidt lagt seg når e-posten over tikker inn til en løper på laget Ali og de 14 røverne. Rotteracet er i gang! Smokin’ Aces, eller Finanslaget som vi liker å kalle dem, er laget som er satt sammen med en filosofi om at det er positiv korrelasjon mellom suksess i arbeidslivet og i Holmenkollstafetten. Laget ble i fjor ledet av Kaptein Nicolai Skaugen, men etter skuffende resultater ble Skaugen brutalt avsatt. Årets kaptein er mannen som ble kåret til Mr. HMKS (riktignok etter sin innsats på banketten); Jo Isaksen.

– Dette med han som har blitt satt ut av laget er den gamle kapteinen, Skaugen, sin skyld. Han hadde ikke orden i listene. Mellom oss var det ikke orden på noe som helst i fjor. Vi hadde ikke treninger eller noen ting, røper Isaksen.

Alltid bull

Men skal vi tro den unge bankmannen vil det bli andre boller i år.
– I år skal vi vinne, lissom. Det er nytt av året, sier kapteinen. Han er bull. Stålbull. Alltid.
Men veien var lang opp til fjorårets vinnere. Knappe åtte minutter skilte Smokin' Aces og Ali og de 14 røverne. Hvordan sletter man en slik differanse?
– Vi skal trene da. I år blir det knallhardt.
– Teorien som sier at det er positiv korrelasjon mellom timer på kontoret og resultater i stafetten – er det hold i den?
– Historikken sier kanskje noe annet, men vi satser på at det slår til i år.

– Sandum hvem?

Til tross for en noe skuffende sluttid var det ikke bare sorgen for Smokin’Aces under Holmenkollstafetten 2011. William Sandum leverte en meget sterk prestasjon på 12. etappe, og kom seg med den rett inn på det prestisjetunge All Star-laget. På spørsmål om hva resten av Smokin’ Aces har å lære av Sandum får vi et noe overraskende svar fra en kaptein som påberoper seg full kontroll over laget sitt…
– William Sandum? Er han med også? Ok, greit. Uansett mener jeg at jeg selv er lagets sterkeste kort. Jeg har allerede et halvmaraton i bena denne sesongen, og vil bruke den erfaringen til å heve hele laget, sier den selvgode kaptein. – En ting som er litt morsomt, vet du, er at alle tror at Vidar er vårt svakeste kort siden han kastet opp ni ganger etter han hadde løpt. I virkeligheten tok han seg bare veldig ut, og var han nest best på laget. Haha!
– Men hvor mange ganger kastet du opp etter banketten?
– Eeeehh… Ingen. I hvert fall ikke før dagen etter.

Kick off på B&M

– Apropos banketten, hva het hun jeg sang bursdagssang for? undrer Isaksen.
– Hun het Merete Claudi.
– Ja! Kommer hun!?!
– Jeg tror det, men hun har dessverre kjæreste, Jo…
– Å faen… Hvorfor skjer dette alltid med meg!?! Ok, uansett; du må få med deg at Smokin’ Aces kjører kick off på Bølgen på Briskeby på lørdag. Det blir en skikkelig druselunsj! Boom!

Så da venter vi i spenning på om Jo Isaksen er i stand til å føre Smokin’ Aces ut av det uføre Nicolai Skaugen fikk dem inn i i fjor. Isaksen lover seier både i selve stafetten og på banketten. Oppskriften er hard trening og fuktige lunsjer på Bølgen & Moi. Men vil det være nok?

HMKS Bulletin #1, 2012

Kjære venner og bitre konkurrenter!

Vinteren nærmer seg, skiene skal snart hentes frem og joggeskoene er klare for søpla etter en lang løpesesong. Og ikke minst: HMKS Bulletin er endelig tilbake! Det begynner fort å bli et halvt år siden Holmenkollstafetten, og det skal vel også bety at det er et halvt år til neste gang. Så vidt vi forsto på folk var årets opplegg, med stafett og en felles bankett, en suksess, og vi kommer derfor til å følge opp i forbindelse med stafetten til våren.

Ali og de 14 røverne (som forøvrig kommer til å skifte navn foran vårens stafett) satt stor pris på alle som ble med på moroa i 2011, og vi håper derfor at dere blir med videre. Det vi altså ber dere om er allerede nå å lufte for fjorten venner om de er klare for en ny runde med løping og bankett. Når dere har hørt litt rundt er det strålende om dere kommer tilbake til oss i sekretariatet med en foreløpig bekreftelse på om dere er med.

Dersom dere har innspill til ting vi kan gjøre annerledes, bedre, mer av, mindre av eller lignende i forhold til i år er det bare å rope ut. Om dere kjenner noen andre lag som kunne tenke seg å være med på dette kan det også hende at vi kan utvide kapasiteten. Det er ikke hundre prosent sikkert, men om dere kommer med noen veldig gode forslag kan vi alltids forsøke.

I fjor løp mange av lagene i ulike klasser, og særlig Team Enjoy er jo kjent for å bomme fullstendig når de skal melde seg på. Sist gang løp Enjoy-jentene som vi husker i pensjonistklassen. For å gjøre det litt enklere for lagene, og for de som skal sette opp all star-lag er det veldig fint om alle jentene melder seg på i klasse B4 og gutta i B1.

Håper på positive tilbakemeldinger!

HMKS Bulletin #7, 2011

Da er Vårens vakreste eventyr 2011 et tilbakelagt kapittel, men før vi kan lukke bøkene helt benytter vi anledningen til å se litt tilbake på eventyret vi har vært med på.
Først og fremst har jo syv lag bestående av sunn, frisk, norsk ungdom løpt til sammen 128 kilometer gjennom Oslos gater i et imponerende tempo. Deretter løp vi gjennom dusjen og samlet oss på Kunstnernes Hus til det som skulle bli en fantastisk feiring av de store idrettsprestasjonene! Tusen takk for en veldig morsom kveld!

Som vi husker fra HMKS Bulletin nummer fem hadde vi i påsken gleden av å besøke søsknene Martine og Stian Ahlsen på Hafjell. Lite visste vi da om at de to på det tidspunktet hadde lagt en slagplan som skulle vise seg så kraftig at den skulle føre til seier i både herre- og dameklassen. På pressekonferansen etter stafetten fikk vi stilt er par spørsmål til Ahlsen-søsknene.

– Martine, hva føler du nå?
– Jeg er utrolig stolt! Dette var sykt gøy!
– Hva skjer nå med Pink Nipps? Hvordan blir den videre sesongen?
– Jeg må sette meg ned med jentene og prate litt, tror jeg. For egen del venter halvmarathon om to uker og et annet løp i begynnelsen av juni. Jeg håper bena holder!
– Stian – du da?  Hva føler du akkurat nå?
– Jeg er også veldig stolt og imponert over laget mitt. Dette gikk over all forventning! Særlig stolt er jeg over å slå Baba Ganousch, som er en gjeng flotte idrettsmenn.
– Hva er de videre planene for deg og de 14 røverne?
– Nå tar vi oss en velfortjent pust i bakken. Deretter begynner oppladingen til Nordmarkstraveren.
Det ingen kan ha unngått å få med seg var prestasjonen til den heller ukjente Axel Heiberg-Andersen. Stian Ahlsen meldte for et par uker siden om en gryende form for unge Heiberg-Andersen, men at han skulle løpe seg inn til en 12. plass i klassen hadde få trodd. Vi har gjentatte ganger forsøkt å nå Heiberg-Andersen etter løpet på lørdag, og sent søndag kveld mottok vi en SMS fra hans far, Knut, som meldte at ”Axel er veldig fornøyd med løpet, men ber om respekt for at han trenger hvile nå”. Knut Heiberg-Andersen tok ut et års permisjon fra jobben allerede ti minutter etter at sønnen kom i mål. Han vil fungere som sønnens manager det kommende året.
Men om Axel var sliten etter de 650 meterne han løp, betyr ikke det at han har ligget på latsiden i etterkant. Allerede søndag kveld ble han observert på en date med Idol-stjernen Sandra Lyng Haugen på kjendisstedet BAR på Tjuvholmen. Andre gjester som var på stedet sier de to så veldig forelsket ut der de satt innerst i lokalet. Lyng Haugen og Heiberg-Andersen forlot stedet hånd i hånd i ellevetiden.
I morges satt hele familien Heiberg-Andersen seg på flyet til Gran Canaria, der de skal nyte late dager sammen. 

Av annet sladder kan det nevnes at Karoline Borgnes fra The Pink Nipps ikke deltok på banketten på Kunstnernes Hus da hun skulle på en annen bankett med skistjernen Petter Northug. Vi snakket med Borgnes i morges, og hun kunne fortelle at Northug har pleid å være på fest hos henne etter stafetten de siste årene. I år møtte skihelten fra Mosvik imidlertid opp verken på festen hos familien Borgnes eller på etappen han skulle løpe for laget til sponsoren Vi Menn.

– Men sånn jeg forsto det var Petter utrolig keen på å komme på Kunstnernes Hus. Han skal bare ha hatt problemer med å løse billett på t-banen og kom seg derfor ikke noe sted. Bønder i byen…, sier en lettere oppgitt Borgnes til HMKS Bulletin.

Under banketten presenterte sekretariatet ved Stian Ahlsen to All Star-lag bestående av etappevinnere på dame- og herresiden. Siden den gang har arrangørene ryddet opp i resultatlistene, og vi kommer derfor med reviderte All Star-lag. Gratulerer så mye!

I tillegg ønsker arrangementskomiteen å fremheve et par andre for hederlig innsats:

Mr. HMKS – Bankettens konge: Jo Isaksen, Smokin’ Aces

Ms. HMKS – Bankettens dronning: Marlin Aasbø, Enjoy
Årets prestasjon: Anniken Raeder Wendt, Enjoy  (for å ha løpt 1. og 2. etappe)
Årets drakter: Baba Ganousch

All Stars – Damer

1. Cecilie Lyng, Pink Nipples
2. Sophie Berg, Pink Nipples
3. Josefine Høyem, Team Westlie
4. Sophie Eckbo, The Fannys
5. Elisabeth Stenbæk, Pink Nipples
6. Camilla Stray, Enjoy
7. Karoline Borgnes, Pink Nipples
8. Cecil Ringdal, Team Westlie
9. Cathrine Holst, Team Westlie
10. Sassa Rostad, The Fannys
11. Ina Kreyberg, Pink Nipples
12. Cecilie Meyer, Pink Nipples
13. Martine Ahlsen, Pink Nipples
14. Merete C. Nielsen, Pink Nipples
15. Celin Sandland, Team Westlie

All Stars – Herrer

1. Doffen Slettebø, Baba Ganousch
2. Magnus Kjølmoen, Ali’s 14
3. Christopher Felix, Ali’s 14
4. Håkon Gjone, Ali’s 14
5. Erik Otto Nyborg, Ali’s 14
6. Victor Evensen, Ali’s 14
7. Alexander Svartdal, Baba Ganousch
8. Axel Ramm, Ali’s 14
9. Axel Heiberg-Andersen, Ali’s 14
10. Stian Ahlsen, Ali’s 14
11. Erik Pande-Horn, Ali’s 14
12. William Sandum, Smokin’ Aces
13. Christian Müller, Baba Ganousch
14. Axel Johansen, Baba Ganousch
15. TC Høiseth, Baba Ganousch

HMKS Bulletin #5, 2011

I hytteveggen med Ahlsen-søsknene

Hvorvidt det er miljø eller arv som avgjør hva man blir god i overlater vi til Harald Eia å avgjøre. Likevel er det et faktum at enkelte egenskaper ”går i familien”. For eksempel gjør både søster Tora og bror Lars Berger det meget skarpt på skiskytterarenaen, mens brødrene Ørjan, Runar og Arild Berg var alle dyktige fotballspillere. Det samme kan vel også sies om deres far Harald ”Dutte” Berg.

I påsken var vi så heldige å bli invitert til de to søsknene Martine (24) og Stian Ahlsen (28) på familiehytta på Hafjell. De er begge to meget dyktige løpere – likt som deres far Terje ”Kula” Ahlsen var i sin tid. HMKS Bulletin ble innvilget en time med de eksentriske søsknene en tidlig morgen etter en heftig fyllekule på Gaiastova.

Martine Ahlsen leder laget Pink Nipples, i hovedsak bestående av spreke jenter født i det herrens år 1986. Martine er selv bosatt i Brussel, og kan fortelle at lagvenninne til daglig er spredt over stort sett hele verden: Brussel, Oxford, Tromsø, Trondheim, Bergen og ikke minst Oslo…

– De geografiske avstandene gjør at vi stort sett har basert oss på egentrening, forteller Ahlsen. Flere av ungpikene befinner seg midt i eksamensperioden, og det stiller krav til hver enkelt for å få inn nok trening.
Martine har selv gått fra å være en heller chubby fjortiss til å bli en riktig så sprek ung kvinne siden sist vi møtte henne, en gang på første halvdel av 2000-tallet. Hemmeligheten skal ifølge henne selv ligge i mangel på venner og andre ting å ta seg til enn trening i Brussel. Det er med andre ord aldri så galt at det ikke er godt for noe. Deltagelse i maraton skal visstnok være nært forestående.
– Jeg ser at du har blitt i god form, Martine. Men hvem andre drar lasset på laget?
– Karoline Borgnes. Hun er bare dødsgod, forteller kapteinen. Det har av en eller annen grunn vært mye snakk om Astrid U. Jacobsen i disse bulletinene, og også Borgnes vil vi anta at er en gammel treningskamerat av våres alles verdensmester i sprint fra 2007, Uhrenholdt Jacobsen. Litt rask research viser at Borgnes selv kan vise til to svært hederlige tredjeplasser i junior-NM i 2006. Siden den gang har hun blant annet gått langrenn for skilaget til Colorado University, og 14. mai blir hun selvfølgelig å se på etappen Slemdal-Besserud. Pass opp!
Også en viss Ina Kreyberg har gått mye langrenn i vinter, og ble blant annet observert oppe ved Reinsvann på Hafjell i påsken. – Ja, hun så veldig ut, tilføyer plutselig far Terje Ahlsen fra siden. Far Ahlsen, som visstnok en gang på 80-tallet løp inn til under 50 minutter med Hemings herrelag i stafetten, har holdt seg rolig så langt. Nå klarer han ikke lenger å styre sitt engasjement for barnas to lag. – Hva med Pia (Julsrud, red.anm) da, Martine? Hva med Pia – er hun i god form? formelig roper han.
– Jeg tror ikke det er noe i veien med formen, men hun er jo veldig vimsete. Det kan bli en utfordring på vekslingene, sier en noe bekymret datter, Martine.

Det har vært uhorvelig mye spenning knyttet til hva Stian Ahlsens lag kommer til å hete. Som en russebuss har laget hele veien operert med et dekknavn, Team Holmenkollen 1982, med egne dekknavn-onepiece’er og dekknavnlåt (Holmenkollmarsjen, red.anm.).

Endelig har vi gleden av å lansere det virkelige navnet: Ali Ahlsen og de 14 røverne! Konseptet er bygget opp rundt Aladdin, Ali Baba, Midtøstens mystikk og alt sånt. Satser skikkelig – blir helt vilt…!
– Greit. Men Stian… Hvordan ligger dere egentlig an sånn formmessig?
– Jeg er svært positiv over utviklingen til gutta den siste tiden. Det som gleder aller mest er å se at alle, med noen få unntak, har tatt tak i egen form og stått på for å stille best mulig forberedt den 14. mai, sier Ahlsen.
– Jeg kunne ikke unngå å høre at du sa ”med noen få unntak”. Er det noen du ønsker å trekke frem som unnasluntrere?
– Nei, det føler jeg blir feil. Men siden du først spør… Jeg må jeg si jeg håper veldig at typer som Sebastian Brodtkorb, Otto Nyborg og Victor Evensen har trent mye uten å melde fra til meg.
– Det virker som at du kjører et ganske strict regime, Ali. Kan du røpe noe opp oppkjøringen?
– Tja… Jeg kan jo si så mye som at vi har hatt jevnlige testløp på Bislett siden før jul der vi har målt progresjonen på hver enkelt løper. Nå i det siste har vi hatt litt intervalltrening og langkjøringer. Det er viktig med variasjon i treningen. 
Stian er selv en av lagets definitive spydspisser, og vil løpe den lengste etappen, fra Holmendammen til Frognerparken. På Besserud-etappen har satt inn den lille terrieren Kristoffer Biørnstad, mens Victor Evensen vil overrekke pinnen til Biørnstad på Slemdal. De to sistnevnte ble nylig observert i trappene i Holmenkollen, der de forberedte seg på å takle den grusomme syren motbakkeløp gir deg.
– Kan du trekke frem noen andre jokere?
– Axel Heiberg-Andersen har imponert i det siste. Jeg tror ikke mange er raskere enn ham på de kortere etappene. Også Magnus ”Kølla” Coll Kjølmoen har krutt i bena. Han kommer til å bli spennende på andreetappen.
Men Holmenkollstafetten er jo så mye mer enn bare løping. Det er også en bankett. Christopher ”Felix” Felix er bankettansvarlig, og vil nok også være et av lagets sterkeste kort når joggeskoene byttes ut med dansesko.
– Felix har vist flere ganger at han kan bankett. Det samme gjelder Kølla. Han går ofte på en smell. Det gjør for så vidt jeg også, røper Ahlsen, og legger til at Axel Ramm viste bankettstyrke forrige helg. Han kan med andre ord bli å regne med både på dagen og kvelden.

Så da gjenstår det å se hva søsknene Ahlsen er i stand til å få ut av sine utvalgte på ruten Bislett-Besserud-Bislett om under to uker. Ambisjonene og innsatsen skal det i hvert fall ikke stå på.

HMKS Bulletin #4, 2011

Sloss om de korte etappene

– Jeg lurer nesten litt selv, må jeg innrømme, tilstår Madeleine Westlie når hun helt uventet blir oppringt av HMKS Bulletin med spørsmål om hvordan laget hennes ligger an.

Westlie var opprinnelig tredjekaptein på laget til legestudenten Kristina Ødegaard, men da Ødegaard ble kalt ut til et surfesemester i Australia valgte hun å gi fra seg kapteinsbindet. Christin Wangen trådte dermed inn som nye kaptein, men etter en grusom ulykke med benbrudd som følge ble også Wangen nødt til å sende bindet videre. Nå er det altså unge Madeleine Westlie som skal lede laget frem til heder og ære i årets Holmenkollstafett.
– Pr. i dag har vi dessverre bare åtte løpere, men vi skal klare å stable et lag på bena, forteller Westlie. Kanskje blir løsningen å få med kjærester, og danne et mikslag. Kapteinen går samtidig ut med en oppfordring til andre lag om å bidra med ekstra løpere, om de kjenner noen som er interessert. Kanskje kunne de som ryker ut av det amerikanske uttaket til The Smoking Aces tenke seg en plass på lag med de flotte damene?
– Hvordan påvirker alle skadene laget deres?
– Selv med skader kommer vi til å stille et sterkt lag. Ikke tenk på det. Blant annet har vi jo Inni Rein, som har løpt New York Marathon, med oss på laget.
– Men den gang løp hun for en god sak – hva har hun å løpe for nå?
– Nå løper hun for å være med på banketten. Det er motivasjon god nok for Inni.
– Men hvem vil du si er raskest på laget deres? Hvem knyttes det høyest forventninger til?
– Ooooooo. Hvem er raskest da? Ellisiv Aagaard er veldig rask. Raskest, vil jeg faktisk si. Hun er mest sporty på laget. Vi satser på henne – Ellisiv vinner!
Og skal vi tro bildene som legges ut i hopetall på Facebook, trener Ellisiv mye om dagen. Blant annet er den unge legestudenten svært aktiv i Krakow-baserte Copernica Cycling Club, som har som mål å delta i Tour de France neste år.

Særlig overrasket blir vi derfor ikke om Ellisiv løper etappen fra Slemdal til Besserud. – Men hvem løper de andre etappene?

– Det har vi ikke fordelt enda, men jeg kan vel røpe så mye som at jentene sloss om de korte etappene. En del ønsker seg også sjarmøretappen. Betina Asplin har lagt inn en sterk søknad om den aller korteste etappen.
Veronica Falsen Hiis har fått ansvar for utforming av drakter. Falsen Hiis har tidligere designet barneklær, beskrives av Westlie ”en grafisk designer med en vanvittig kreativ kraft”. Det lover meget bra.

HMKS Bulletin #3, 2011

Kjører amerikansk uttak

 

”Team Smoking Aces” ledet av Nicolai Skaugen er neste lag ut i presentasjonsrunden. Mens vi så langt har snakket med lagledere som har full kontroll på både egen og partnernes form, hviler det litt mer usikkerhet rundt ”The Smoking Aces” sitt treningsopplegg frem mot stafetten.
– Du kan vel si det sånn at vi satser mest på egentrening, røper en usedvanlig hemmelighetsfull Nicolai Skaugen. – Men vi kommer veldig sterkt – veldig snart, skyter han inn.
Laget til Skaugen består hovedsakelig av unge menn med imponerende mailadresser. Å jobbe i selskaper som ABG Sundal Collier, RS Platou, Aker ASA, McKinsey og BA-HR gir deg ikke veldig mye fritid, og vi blir ikke overrasket om all jobbingen slår negativt ut på formen til gutta. Etappene er ennå ikke fordelt, og Skaugen holder kortene tett til brystet når det gjelder hvem han ser på som deres sterkeste løpere.
– Hva med Jo Isaksen? Ryktene skal ha det til at han har ansatt en personlig trener som får betalt per kilo han mister frem mot sommeren. Det må jo bety at han er i ferd med å bygge opp en meget skummel form, til tross for at han brukte store mengder krefter og kroner på Raspoutine i helgen?
– Jeg er veldig spent på Jo, sier en ordknapp Skaugen.
– Bertel O. Steen har jo en stor håndballkarriere bak seg, og har i tillegg vokst opp langs etappen Slemdal-Besserud. Han må da være rask!?!
– Bertel har jeg helt klart stor tro på, innrømmer Skaugen, som selv hevder å hvile seg i form. Det er en taktikk som ble brukt av tidligere toppalpinist Lasse Kjus med stort hell foran flere mesterskap på 1990-tallet. Hvorvidt Skaugen, som selv kan skilte med en gullmedalje i klubbmesterskapet i tennis, vil lykkes med samme strategi gjenstår å se. Vi både tror og håper det.
Pr. i dag har ikke den unge eiendomsmogulen full oversikt over laget sitt, men planlegger treninger på Bislett i den nærmeste fremtid.
– For å sette det endelige laget kjører vi amerikansk uttak, forteller han.
For den uinnvidde vil det si at de vil avholde et uttaksløp der de med best plassering kvalifiserer seg til stafetten. Løpere som ikke har dagen blir nødt til å bære vannflaskene, treningsdressene og Blackberry’ene til de andre.

Brutalt, vil enkelte si, men slik er det å løpe på et lag med ultrakapitalister. Et lag der PT’er betales etter hva de oppnår, og der champagne-tørste aksjemeglere og fondsforvaltere flys inn fra London for å løpe gjennom Oslos gater. Et lag der det snakkes om å betale etiopere for å løpe for dem! På Team Smoking Aces kjører man etter prinsippet om survival of the fittest. If you’re not inside, you’re outside.

HMKS Bulletin #2, 2011

Med egen ernæringsfysiolog på laget

Vi henger dessverre litt etter i gjennomgangen av lagene, men denne gangen har vi snakket med laget ”The Fannys – Fast as hell”. Laget ledes av kaptein Fanny Helle, som var på vei hjem fra et besøk i fengselet da vi pratet med henne.

Fanny forteller at hun og hennes lagvenninner begynner å nærme seg en meget god form når det kun gjenstår 1,5 måneder til stafetten. Laget har faste intervalltreninger på Bislett en gang i uken, og forrige uke var verdensmesteren i sprint fra VM i Sapporo i 2007, Astrid U. Jacobsen, sågar innom treningen.

– Det var utrolig inspirerende å trene med Astrid, sier Fanny til HMKS Bulletin.
Med seg på laget har unge Helle også en egen ernæringsfysiolog; Sophie Eckbo. Eckbo skal etter sigende ha satt sammen en velbalansert diett tilpasset hver og en deltager på laget, og resultatene lar ikke vente på seg.
– Sophie er utrolig verdifull for oss. Ikke bare bidrar hun med kostholdstips – hun er nok også vår raskeste løper, røper Fanny. – Faktisk slo hun meg ned i støvlene på forrige trening, legger Fanny til.
Og det sier ikke rent lite, for Fanny Helle er intet ubeskrevet blad i det norske idrettsmiljøet selv. Blant annet var hun aktiv i Juridisk Ski- og Boldklub i Bergen! En annen spennende spillertype på ”The Fannys” er Anette Gulliksen. Gulliksen er tidligere langsrennsløpet for klubben Heming, som blant annet har vunnet damestafetten i NM i langrenn de tre siste årene. Gulliksen takker alltid nei til en plass på det laget ”for å la unge talenter slippe til”, som hun selv sier.
På banketten har Fanny store forventninger til Anne Roe og Anette Kolderup.
– Begge er for øvrig single, legger hun til.
Men vi hører at Fanny blir stille og har noe på tankene. Det er noe som gnager på henne.
– Vi har store forventninger til stafetten og egne prestasjoner, sier Fanny, og drar litt på det.
– Men jeg blir opprørt når jeg hører om snusk på de andre lagene…
– Hva tenker du på?
– Jeg vet ikke om dette er riktig av meg å si, men jeg har hørt litt av hvert…
– Tenker du på doping?
Stille.
– Fanny…?
– Ja, doping, svarer den unge juristen.
– På herre eller damesiden?
– Herresiden…
Vi prøver å dra hvilket lag det er snakk om ut av henne, men hun nekter. – Av respekt for venner av meg, sier hun. Vi lar temaet ligge da vi hører at Fanny begynner å gråte.
Etter fem minutter med hiksting og trøsting fra vår siden, bryter Fanny ut:
– En ekstra inspirasjon for oss er at kroppene våre kommer til å bli sinnsykt deilige til sommeren. Vi kommer til å være de deiligste damene på Hydrostranda!
Med ett virker Ullern-jenta glad igjen. Hun formelig lyser opp.
–  Jeg reiser ikke hjemmefra uten å ta med meg joggesko. Snart skal jeg til Barcelona med jobben. Mens de andre er dritings skal jeg ta meg en runde på olympiastadion fra 1992, røper hun.

HMKS Bulletin #1, 2011

Kjære toppidrettsutøvere!

Vi som har tatt initiativ til at vi sammen skal løpe Holmenkollstafetten (HMKS) og feire triumfene – kall oss gjerne Staf.kom. – har lovet litt oppdateringer utover vinteren, så nå setter vi i gang.

Oppslutningen rundt arrangementet har vært veldig god, og det gleder! Følgende lag har (så vidt vi forstår) fått meldt seg på stafetten:
-          Team Martine Ahlsen
-          Team Melissa Malka (?)
-          Team Fanny Helle
-          Team Tødis v/ kaptein Madde Vestlie
-          Team Baba Ganousch v/ kaptein Otto Groth
-          Team Sjoko v/ kaptein Nicolai Skaugen
-          Team Hans Christian Bull
-          Team Holmenkollen ’82 v/ kapitein Stian Ahlsen

 Vi har vært så heldige og fått en kort prat med kaptein for Team Baba Ganoush, Otto Groth. Laget betraktes av mange som favoritter i herreklassen, og Groth bekrefter overfor HMKS Bulletin at gutta viser god form, allerede tre måneder før startskuddet går på Bislett 14. mai.

– Gutta er så jævlig skikåte, vet du, forteller Groth. – Rundt halve laget gikk Holmenkollen Skimarathon, og denne helgen er det vel Grenaderen som står for tur.
Selv velger Groth å varme opp til Våren vakreste eventyr ved å reise til Alpene for å stå på nedoverski og ”drikke seg full”, som han selv sier.
– Ut i fra resultatene i langrennssporet er formen veldig god på mange. Min eneste bekymring er at de skal få for feite lår av all denne skigåingen, sier Groth.
– Hvem vil du trekke frem som lagets sterkeste kort?
– Øystein Eide-Fredriksen (EF) ser veldig skummel ut. Haakon og Marcus Irgens kommer også til å bli farlige, spår Groth.
Sin egen form vil han ikke gå så mye inn på, annet enn at han ”skal løpe den etappen som er på 100 meter”. Vi informerer ham om at den korteste etappen faktisk er på hele 390 meter, og det blir stille i andre enden av telefonen.
– Hvordan trener dere frem mot stafetten?
– Så vidt jeg forstår gås det på ski 2-3 ganger i uken, i tillegg til en runde med jogging. Når det er sagt er ikke alle i like god form.  Christopher Fredrik Evensen har jeg liten tro på og Lars Bay er jo bare på fylla. I tillegg har Lars-Petter Weyer-Larsen alltid vært en puslete type. Selv om Marcus Irgens er blant våre sterkeste kort er det ikke usannsynlig at han får et av sine sedvanlige astma-anfall heller, sier en noe mer nyansert Groth.

Han virker å ha god oversikt over laget sitt, og har i flere eposter til Staf.kom. virket skråsikker på seier. Blant annet har Groth lagt inn ønske om ”en rustikk pokal”, da dette passer best inn i leiligheten hans på Tjuvholmen.

Det er enda tre måneder igjen til stafetten, så mye kan skje…