Blackout på samtlige nivåer

En time, tre minutter og femtitre sekunder. Det var tiden Ali og de 14 røverne trengte på å forflytte seg fra startstreken på St. Hanshaugen til mål på Bislett stadion, via Besserud, i fjor. Tiden var god nok til å være raskest av de tre herrelagene.

Skal de vinne i år igjen blir de pent nødt til å løpe fortere. Det vet de. Og det har de visst helt siden de satt i seiersrus på balkongen til Axel Ramm søndag 15. mai for snart ett år siden og oppsummerte stafetten. De andre lagene er sultne på seier, og har lagt ned timevis med trening for å knekke gutta på A14 (som laget nå heter).

- Hvordan tar man fatt på oppgaven å forsvare en så høythengende tittel, Stian Ahlsen? Hva har dere gjort for å stille best mulig forberedt til årets utgave av Holmenkollstafetten?

- Vi har trent innendørs på Bislett gjennom hele vinteren, og etter snøen forsvant har det blitt økter med tøffe drag i Hellnerbakken og Northugkneika i Kollen. I begynnelsen av påsken tok jeg med meg store deler av laget på treningsleir til New York. Der ble det riktignok mer bankettrening enn stafettrening, men jeg tror det gjorde gutta godt. De er klare til kamp.

- Hvor har dere hentet motivasjonen fra?

- Ansiktsuttrykket til Alex Holter da han innså at han var slått med over et minutt av Håkon Gjone på 4. etappe i fjor har vært motivasjon nok. Det glemmer jeg aldri. Gleder meg til å se gjeipen hans når det skjer igjen i år. 

”Å ta en Heiberg”

- A14 satte definitivt sitt preg på All star-laget i fjor. Hvem tror du på i år?

- Spørsmålet er vel heller; hvem tar en Heiberg (og overpresterer, red.anm.) i år? Jeg har faktisk stor tro på journalisten overrasker igjen. Kristoffer Biørnstad stiller edru, og fokuserer hundre prosent på A14 i år. Ellers har jeg sett meget lovende takter hos "far sjæl", Johan Blom.

- Og på den annen side - hvem er du bekymret for?

- Først og fremst Erik Otto Nyborg, som har flyttet til Stockholm. Det er jo klart at jentene på Stureplan periodevis kan virke noe mer forlokkende enn joggetur alene på Lidingö. Jeg må nok også innrømme at jeg forholdsvis bekymret for Baba Ganoush. Med de forsterkningene de har fått inn og det treningsopplegget de kjører, må de anses for å være soleklare favoritter i år igjen. Dette blir litt David mot Goliat egentlig,  sier Ahlsen, og legger til: ­- Men David har jo bitt godt fra seg før han!

- Hvor viktig er det for deg personlig at laget ditt vinner?

- Det var veldig gøy å slå Baba Ganoush i fjor, men ettersom de er såpass store favoritter i år kan vi ikke ha for høye forventninger. Derfor har vi sendt den sinteste på laget til Singapore og hentet hjem en jovial dommerfullmektig fra Steinkjer. Jeg sier som de fleste tippeligatrenere; vi går for å gjøre det bedre enn i fjor, så får vi se hva det holder til!

Full blackout

At A14 i fjor presterte som de gjorde under selve stafetten kom nok som en stor overraskelse på de aller fleste, inkludert gutta selv. Men at de leverer på bankett kom neppe som noe sjokk. Vi snakker tross alt om et lag mer eller mindre spekket med single herremenn, som tilbringer mer tid på vannhull som Nobilis og Raspoutine enn med joggesko på bena. Bankett kan de. Der skal de være best – også i år.

- Vi stiller veltrente til banketten i år, herdet på en haug av 30-årsdager. Utover våren har blackout blitt et stadig hetere tema i miljøet, både i treningsmessig og festbasert forstand. Felix husker blant annet ikke i det hele tatt at han var i 30-årsdag på Raspoutine forrige lørdag, mens Henning har begynt å drikke Montrachet av XL-1 flasker.

Og da er vi i HMKS Bulletin gjennom presentasjonen av lagene for denne gang. I morgen smeller det. Det er da det avgjøres - først i løypa og så på banketten. Hvem er raskest og hvem er tørstest? Er det mulig å være helt både om dagen og om natten, slik som det gamle ordtaket sier? Og apropos helter: Burde kanskje banketten vært før stafetten, siden helten som kjent ikke duger uten mat og drikke?

I morgen få vi svarene på det aller meste. Lykke til.