Wrap up

Kjære alle deltakere på opplegget vårt rundt Holmenkollstafetten; takk for sist!

Vi håper alle hadde det morsomt rundt oppkjøringen, under selve løpet og på banketten! Det var en fantastisk innsats av alle, og vi håper det ga mersmak!

Dessverre ble gikk ikke banketten 100 prosent slik som vi hadde sett for oss. For det første var det en stor strek i regningen at en gjeng tullinger rant ned dørene allerede klokken ti. Det ødela både for utnevningen All star-laget og Team Enjoys sangbidrag. Vi setter stor pris på at Enjoy-jentene hadde tatt seg bryet med å forberede noe, og da er det jævlig synd når det ikke lar seg gjennomføre. I tillegg vet vi at flere føler at de fikk lite igjen for pengene.

Vi har allerede begynt å se på alternativer for banketten til neste år, og lover dere et nytt, og bedre opplegg da. Har dere forslag eller innspill er det bare å sende over en mail (axel.heiberg.a@gmail.com), så tar vi det med oss i planleggingen.

Ok, tilbake til alle de store prestasjonene. Det er jo opplagt at alle har ulike forutsetninger når det løpes en slik stafett. For enkelte er det en stor prestasjon bare å komme i mål uten at lungene sprenger, noen vil prøve å slå tiden sin fra i fjor, mens andre igjen ønsker å løpe fortest av samtlige i hele verden. For de som er i sistnevnte kategori har vi det myteomspunnede All star-laget, bestående av beste jente og beste gutt på sin etappe. Årets All stars ble:

Jenter:

1. Rikke Müller, The Fannys
2. Sophie Berg*, Pink Nipples
3. Josefine Høyem*/Cecilie Lyng*, Toppa lag/Pink Nipples
4. Caroline Flaaten, Toppa lag
5. Ulrikke Holmen, Enjoy!
6. Cecilie Grendahl, Toppa lag
7. Merete Claudi*, Pink Nipples
8. Hanne, Pink Nipples
9. Camilla Stray*, Enjoy!
10. Martine N. Ahlsen*, Pink Nipples
11. Benedicte Borna, Toppa lag
12. Sophie Eckbo*, The Fannys
13. Ina Kreyberg*, Pink Nipples
14. Kristina Ødegaard, Toppa lag
15. Astrid Ore, Toppa lag

Gutter:

1. Marcus Irgens, Baba Ganoush
2. Axel Ramm*, A14
3. Christopher W. Felix*, A14
4. Haakon Gjone*, A14
5. Erik Otto Nyborg*, A14
6. Victor Evensen*, A14
7. E-F, Baba Ganoush
8. Haakon Irgens, Baba Ganoush
9. Alex Holter, Baba Ganoush
10. Stian Ahlsen*, A14
11. Erik Pande*, A14
12. Otto Groth, Baba Ganoush
13. LP Weyer-Larsen, Baba Ganoush
14. Peder Flood, A14
15. Thomas Wellen, Baba Ganoush

* All star to år på rad

Raskeste jentelag ble Toppa Lag med tiden 1:19:51. Det vil si, Pink Nipples løp et par minutter fortere, men ble diska etter å ha benyttet seg av selveste Ali på flere etapper. Raskeste guttelag ble A14 med tiden 1:01:31. Den nyinnstiftede Douglas-prisen, til ære for det superraske brødreparet Atle og Quincy Douglas, gikk til Ina Kreyberg på Pink Nipples for imponerende innsats på hennes etappe. Om noen utmerket seg rent bankettmessig blir det nok en gang vanskelig å komme unna Jo ”iSak” Isaksen. Takk for en strålende innsats!

A14 takker nok en gang alle for innsatsen og det gode selskap.  

Vi håper å se dere igjen til neste år!

Blackout på samtlige nivåer

En time, tre minutter og femtitre sekunder. Det var tiden Ali og de 14 røverne trengte på å forflytte seg fra startstreken på St. Hanshaugen til mål på Bislett stadion, via Besserud, i fjor. Tiden var god nok til å være raskest av de tre herrelagene.

Skal de vinne i år igjen blir de pent nødt til å løpe fortere. Det vet de. Og det har de visst helt siden de satt i seiersrus på balkongen til Axel Ramm søndag 15. mai for snart ett år siden og oppsummerte stafetten. De andre lagene er sultne på seier, og har lagt ned timevis med trening for å knekke gutta på A14 (som laget nå heter).

- Hvordan tar man fatt på oppgaven å forsvare en så høythengende tittel, Stian Ahlsen? Hva har dere gjort for å stille best mulig forberedt til årets utgave av Holmenkollstafetten?

- Vi har trent innendørs på Bislett gjennom hele vinteren, og etter snøen forsvant har det blitt økter med tøffe drag i Hellnerbakken og Northugkneika i Kollen. I begynnelsen av påsken tok jeg med meg store deler av laget på treningsleir til New York. Der ble det riktignok mer bankettrening enn stafettrening, men jeg tror det gjorde gutta godt. De er klare til kamp.

- Hvor har dere hentet motivasjonen fra?

- Ansiktsuttrykket til Alex Holter da han innså at han var slått med over et minutt av Håkon Gjone på 4. etappe i fjor har vært motivasjon nok. Det glemmer jeg aldri. Gleder meg til å se gjeipen hans når det skjer igjen i år. 

”Å ta en Heiberg”

- A14 satte definitivt sitt preg på All star-laget i fjor. Hvem tror du på i år?

- Spørsmålet er vel heller; hvem tar en Heiberg (og overpresterer, red.anm.) i år? Jeg har faktisk stor tro på journalisten overrasker igjen. Kristoffer Biørnstad stiller edru, og fokuserer hundre prosent på A14 i år. Ellers har jeg sett meget lovende takter hos "far sjæl", Johan Blom.

- Og på den annen side - hvem er du bekymret for?

- Først og fremst Erik Otto Nyborg, som har flyttet til Stockholm. Det er jo klart at jentene på Stureplan periodevis kan virke noe mer forlokkende enn joggetur alene på Lidingö. Jeg må nok også innrømme at jeg forholdsvis bekymret for Baba Ganoush. Med de forsterkningene de har fått inn og det treningsopplegget de kjører, må de anses for å være soleklare favoritter i år igjen. Dette blir litt David mot Goliat egentlig,  sier Ahlsen, og legger til: ­- Men David har jo bitt godt fra seg før han!

- Hvor viktig er det for deg personlig at laget ditt vinner?

- Det var veldig gøy å slå Baba Ganoush i fjor, men ettersom de er såpass store favoritter i år kan vi ikke ha for høye forventninger. Derfor har vi sendt den sinteste på laget til Singapore og hentet hjem en jovial dommerfullmektig fra Steinkjer. Jeg sier som de fleste tippeligatrenere; vi går for å gjøre det bedre enn i fjor, så får vi se hva det holder til!

Full blackout

At A14 i fjor presterte som de gjorde under selve stafetten kom nok som en stor overraskelse på de aller fleste, inkludert gutta selv. Men at de leverer på bankett kom neppe som noe sjokk. Vi snakker tross alt om et lag mer eller mindre spekket med single herremenn, som tilbringer mer tid på vannhull som Nobilis og Raspoutine enn med joggesko på bena. Bankett kan de. Der skal de være best – også i år.

- Vi stiller veltrente til banketten i år, herdet på en haug av 30-årsdager. Utover våren har blackout blitt et stadig hetere tema i miljøet, både i treningsmessig og festbasert forstand. Felix husker blant annet ikke i det hele tatt at han var i 30-årsdag på Raspoutine forrige lørdag, mens Henning har begynt å drikke Montrachet av XL-1 flasker.

Og da er vi i HMKS Bulletin gjennom presentasjonen av lagene for denne gang. I morgen smeller det. Det er da det avgjøres - først i løypa og så på banketten. Hvem er raskest og hvem er tørstest? Er det mulig å være helt både om dagen og om natten, slik som det gamle ordtaket sier? Og apropos helter: Burde kanskje banketten vært før stafetten, siden helten som kjent ikke duger uten mat og drikke?

I morgen få vi svarene på det aller meste. Lykke til.

Stiller i trange kjoler

– Hva er det egentlig som gjør at begge Ahlsen-søsknene er så raske?

– Det er vel gode gener da, tror du ikke det?

– Det må jo være noe sånt…

– Og så har vi et sterkt vinnerinstinkt og god motorikk.

– Utvilsomt. Har du sett lårene og rumpa til Stian om dagen? Han er i god form.

– Ja, jeg har sett det. Heldigvis har jeg ganske fin sprettrumpe jeg og. Du må ikke glemme det.

– Jeg vet det. Gleder meg til å se den på lørdag. Hva skal du ha på deg på banketten?

– Det blir vel en stram kjole da. Kort er den også, for så vidt. Det er bare å glede seg!

– Vi er klare

Kaptein for Pink Nipples, Martine Ahlsen har akkurat landet på Gardermoen når vi snakker med henne på telefon. Hun har til daglig tilholdssted i Brussel, men har satt av en hel uke for å få orden i rekkene. I fjor stakk Pink Nipples av med seieren blant jentelagene, og om alt går etter planen gjentar jentene bedriften i år.

– Hvordan er det å være tittelforsvarer?

– Akkurat det tenker jeg ikke så mye på. Jeg tror det skal gå greit. Taktikken er å sette de beste jentene på de tyngste etappene. Jeg vet at de som allerede er gode har lagt seg i selen, og er i god form. Vi er klare for å gi resten av jentelagene tøff konkurranse i år igjen, sier Ahlsen.

I fjor var langrennsløperen Karoline Borgnes en av spydspissene på Pink Nipps, men i år har Borgnes valgt å løpe sammen med resten av langrennseliten.

– Det er klart det er synd, men vi har flere gode løpere. Selv trener jeg mot halvmaraton om dagen, og er i fin form. Kine Morud leverte et sterkt Sentrumsløp og Nicoline Haugsvær har trent på etappen sin i et helt år nå. Vi er klare.

Sykdom

Men det er ikke sånn at det bare er fryden og gammen på Pink Nipps heller. Det er det ikke på noen lag. Ifølge leger HMKS Bulletin har vært i kontakt med er ”luften skarp om dagen”, og det gjør at mange sliter med sykdom. Jentene på Pink Nipps har ikke sluppet unna.

– Det er en del som er litt halvsyke om dagen, og forsøker å finne erstattere. Cecilie Meyer er blant dem, men jeg lurer på om hun bare er i litt dårlig form om dagen, og forsøker å slippe unna, spør Ahlsen seg selv, men legger raskt til: – På Pink Nipples skal vi ikke noen unnasluntring!

Og så er det banketten da – selve prikken over i’en. Det er vel og bra å løpe fort, men dagen er ikke over før sistemann går hjem fra nachspiel på søndag morgen. Det er først da vi vet hvem som egentlig vant Holmenkollstafetten 2012.

– Jeg er klar over det, og har tatt høyde for å vinne også banketten da jeg tok ut laget, sier Martine Ahlsen.

Slik lykkes du i stafetten

TV2 har skrevet en sak med masse tips for hva du skal gjøre for å bli en ener på lørdag. Sjekk den ut: http://www.tv2.no/sporty/loping/slik-lykkes-du-i-holmenkollstafetten-3759783.html

Surfer på en medgangsbølge

 
– Axel, du skjønner at det der bare er tull?
– Hva da?
– At noen av lagene løper intervaller i fellesskap. Ingen gjør det.
– Kristina, vi får snakkes senere. Jeg… spiser middag.
– Ok, snakkes!
Når vi ringer medkaptein på The Westlies, Kristina Ødegaard, første gang har hun nettopp lest presentasjonen av Baba Ganousch. Hun reagerer med sjokk og vantro på det Haakon Irgens sier om treningsregimet til gutta på BabaG. Hun nekter å tro at noen tar stafetten så seriøst at de trener i fellesskap. Og dersom dette mot formodning er tilfelle, trener de i hvert fall ikke intervaller til de spyr!
Selv blir vi så satt ut av Ødegaards påstand at vi unnskylder oss med at vi spiser middag og slenger på røret. I motsetning til den øvrige pressen lyver HMKS Bulletin aldri.

Tilbake fra Australia

Den unge legestudenten Kristina Malene Ødegaard fikk i fjor det ærefulle oppdrag å samle sammen et lag til Holmenkollstafetten, men grunnet et akutt behov for nye impulser valgte Ødegaard istedenfor å tilbringe våren som utvekslingsstudent i Australia. Dermed måtte hennes gode venninne Madeleine Westlie ta over ansvaret for laget som senere fikk tildelt navnet The Westlies. Nå er imidlertid Ødegaard tilbake, og sammen med Westlie skal hun manøvrere jentene mot nye sportslige bragder. Men intervaller i fellesskap blir det neppe noe av.

Eller…?

Et par uker etter første telefonintervju får vi endelig tak i Kristina Ødegaard igjen, og det er tydelig at ukene har gjort henne godt.
– Jeg har trent godt i en uke nå, og hele laget er ganske oppesen om dagen. Toppa lag. Vi skal vinne, sier Kristina. Det er nye toner fra en som for ikke lenge siden nærmest avfeide hele stafetten som en dårlig spøk.
– Celin Sandland, Cathrine Holst, Josefine Høyem og Cecil Ringdal var blant deres beste i fjor. Hvordan har ligger de an nå, ett år senere?
– Var Celin det? Jøss. Det må jeg si kom som en overraskelse på meg.
Vi spør om hvem som skal løpe den krevende etappen fra Slemdal til Besserud, men Ødegaard er sparsommelig med informasjon.
– Er ikke det hemmelig da? Vi har en politikk på at vi ikke uttaler oss om ting som kan gi våre konkurrenter en fordel. Så tøffe må vi dessverre være om vi skal ha en sjanse til å vinne.
Den unge legestudenter blir borte noen sekunder.
– Oj! Wow! Det er Ellisiv (Aagaard, red.anm.) som løper syvern! Hun er rask, altså. Ellisiv har ikke fått vært med på alle fellestreningene våre, men man kommer ikke utenom at hun er en løper med et enormt potensial.
 

Rutine

Selv har Kristina Ødegaard løpt stafetten flere ganger tidligere – riktignok for andre lag.
– Ja, jeg har løpt for Det medisinske fakultet mange ganger. Vi har gjort det bra. Jeg løp tredje etappe ett år, men i år går jeg for den nest siste. Det er en vrien etappe, men det var den som var ledig.
Og tips til hvordan å disponere løpet mottar Ødegaard fra sin medstudent Stian Flo. Flo er en av Norges aller beste mellomdistanseløpere. – Stian har lagt opp et treningsopplegg basert på Olympiatoppens anbefalinger for oss, røper Ødegaard.
– Du er veldig oppesen, Kristina. Er det i det hele tatt noe du bekymrer deg for?
– Nå blir det kanskje mye om Ellisiv, men jeg er redd hun er bedre på fest enn løping om dagen. Det blir spennende å se. Når det er sagt vil jeg trekke frem Benedicte Ringdal som et stort talent. For å være ærlig har jeg aldri sett henne løpe, men jeg tror så inderlig på henne. Astrid Ore kan slå til og Anette Raabe kan gjøre det bra.
– Blir det seier på dere i år?
– Jeg frykter overtrening og at noen skal gå på en smell. Derfor tør jeg ikke utrope oss til favoritter. Kanskje til neste år. Vi er mer langsiktige i satsningen. For oss er ikke det viktigste å vinne - men å se best ut.